For å se innholdet, vennligst aktiver informasjonskapsler (cookies) ved å klikke på knappen under.
Innstillinger for informasjonskapsler
Utviklingen av mer bærekraftig arkitektur er et tema som opptar bransjen i stadig større grad. Det å drive frem det grønne skiftet i byggebransjen kan utgjøre en stor forskjell for klimaet. Arkitekten må kunne designe bygninger som er både bærekraftige og vakre.
Ifølge The International Energy Agency står byggebransjen på verdensbasis bak omtrent 40 prosent av de globale CO2-utslippene gjennom bygging, oppvarming, nedkjøling og rivning av allerede eksisterende bygg. Derfor er det positivt at stadig flere arkitekter vil jobbe for klimavennlige bygg, og at de ser forretningsmuligheter i det.
- Klimautfordringen er et område bransjen kommer til å fokusere sterkt fremover. Også ressursbruken med tanke på alle de jomfruelige ressurser som bransjen anvender og avfallshåndtering, der bransjen er ansvarlig for en stor del av avfallet som skapes, sier Per Olsson, Sustainability Manager, Link Arkitektur
Det mest miljøvennlige areal er som kjent det som aldri bygges. I en sirkulær økonomi utnyttes ressursene maksimalt og material og produkter gjenbrukes slik at avfall ikke oppstår og havner på deponi. Slik reduseres råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. I tillegg innebærer det miljøgevinster har å gjøre med blant annet forurensning, biologisk mangfold og vannforbruk.
- I stedet for at vi bygger nytt og fremstiller nye produkter kan vi transformere og renovere eksisterende bygninger, gjenbruke produkter og utstrakt bruk av resirkulerte materialer, sier Olsson
Både nybygg og rehabiliteringsprosjekter med brukte bygningsdeler og resirkulerte materialer innebærer ofte en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp i prosjektet. I tillegg minskes uttak av nye ressurser, og avfallsmengder reduseres.
Arkitektens grunnkompetanse er i dag å analysere og håndtere funksjonelle og romlig-estetiske problemstillinger. Med økt bevissthet rundt energieffektivitet og livssyklus når det kommer til for eksempel materialvalg, kan arkitekten omsette sin kunnskap kreativt og løse problemer som også er knyttet til bærekraft. Bevisst bruk av materialer og ressurser kombinert med god design oppsummerer grunnmuren i bærekraftig arkitektur.
- Fordelen med å jobbe med sirkulærøkonomi er jo at du sjekker av på mange bærekraftsaspekter. Dette dreier seg ikke bare om ressursspørsmålet, men du kan jo minske karbonavtrykket i produktene og bygningen ved å jobbe mer sirkulært og fokusere på gjenbruk og resirkulering ved valg av materialer og produkter, sier Olsson.
Tidligere har fokuset på bygningers miljøbelastning i stor grad dreid seg om energiforbruk alene. I en klimafokusert konstruksjon tar man hensyn til det totale utslippet av klimagasser gjennom hele byggets levetid. Dette regnskapet inkluderer også utslippene og karbonavtrykket til byggematerialene.
Aluminium har en livssyklus som få andre materialer kan matche. Metallet er korrosjonsbestandig og kan resirkuleres om og om igjen, noe som bare krever en brøkdel av energien som brukes til å produsere primærmetallet. Faktisk så er 75 prosent av alt aluminium som noen gang er produsert, fortsatt i bruk.
Ulf Alfredsson, Business unit market manager i Hydro Building Systems, har sett en økning i etterspørselen av materiale som kan redusere bygningens miljøbelastning. Kunder stiller stadig høyere krav til sine materialer på bakgrunn av nye forskrifter og klassifiseringsprogrammer.
- Vi har akkurat lansert noe vi kaller for Hydro CIRCAL 75R, en aluminiumlegering som bygger på minimum 75 % gjenvunnet aluminium, altså end of life aluminium. Gjennom det kan vi produsere 1 kg aluminium med en påvirkningsgrad av 2.3 kg CO2, noe som er en kraftig reduksjon.
Ved å bruke resirkulert, brukt skrap som råmateriale sendes aluminium som ellers ville vært i slutten av sitt livsløp, tilbake til kretsløpet. Gjennom å bruke resirkulert aluminium, reduseres energibruken drastisk uten at det går utover kvaliteten i produktet.
I et sirkulærøkonomisk perspektiv er det en helhetsvurdering av det totale klimafotavtrykket et produkt eller en tjeneste forårsaker gjennom hele sitt livsløp som er utslagsgivende. I denne sammenhengen vil man også legge vekt på energi i forbindelse med utvinning og fremstilling av bygningsmaterialer. Det finnes bygningsmaterialer som også har ivaretatt dette aspektet i produksjonsløpet.
- Vi kan også tilby en legering vi kaller Hydro REDUXA 4.0. Dette er primæraluminium som bygger på energivennlig produksjon i tillegg til at all produksjonsenergien kommer fra vannkraft, sier Alfredsson.
Per Olsson i Link Arkitektur mener holdbarhet i arkitektur og bygning handler om hvordan vi skaper arkitektonisk kvalitet i forhold til funksjon og design og finner balansen mellom å bruke bygningene og skape de positive effektene av dem, samtidig som man begrenser de negative som kommer av å bygge.
- Ta for eksempel en skole, for at det skal være bra innemiljø må den bygningen slippe inn godt med dagslys.
BREEAM-sertifiserte Horten Videregående Skole, er et godt eksempel på en bygning med både bærekraftig funksjon og design. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd. Innemiljø og innslipp av lys er ihensyntatt med et stort atrium frontet av en glassfasade med aluminiumsprofiler som oppfyller de strenge sertifiseringskravene.
I dag er det i overkant av 300 registrerte BREEAM-prosjekter i Norge og verktøyet og metodikken benyttes av enda flere. Olsson vektlegger at det er viktig å samarbeide med produsentene, både for å sikre at miljøklassifiserte produkter er tilgjengelig og slik at produktutviklingen forener arkitektoniske og miljømessige hensyn.
- Det er viktig at leverandører fremstiller produkter som hjelper oss til å både skape god arkitektonisk kvalitet samtidig som vi kan føle oss trygge på at disse produktene leverer så lite negativt avtrykk på miljøet som mulig med tanke på klimapåvirkning, ressursuttak og biologisk mangfold, sier Olsson.
Ved å integrere bærekraft som en bestemmende del av prosjektet, vil det bidra til nye, arkitektoniske løsninger. Bærekraftig arkitektur innebærer kostnadseffektiv bygging, med minst mulig utslipp av klimagasser sett i lys av hele livssyklusen, bygg som gir god helse, som folk trives i og der de oppnår god produktivitet.
- Vi er opptatt av en holistisk tilnærming til bærekraft så vel med et fokus på sosial holdbarhet i de produktene og bygningene vi skaper som at forsikre os om at vi ikke belaster miljøet og planeten negativt, avslutter Olsson.
