For å se innholdet, vennligst aktiver informasjonskapsler (cookies) ved å klikke på knappen under.
Innstillinger for informasjonskapsler
Text: Hanne Sofie Flem Bjørkestøl
Bærekraft har gått fra å være en trend til å bli en slags gyllen regel for livet på jorda. Det går ut på at vi må leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å skade andre mennesker eller naturen. Å bidra til en bærekraftig utvikling går ut på at vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Byggenæringen står i dag for en stor del av verdens utslipp, samt energi- og ressursbruk. Det sier seg selv at tiltak som gjøres her har en stor betydning for miljøet. Det finnes derfor en rekke standarder som gir grunnlag for å kunne vurdere bygningens bærekraftighet basert på livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment /LCA). [1]
For å vurdere hvor stort karbonavtrykk et bygg har tas i bruk livsløpsvurderinger, som tar hensyn til hele verdikjeden til bygningen, fra råvareuttak til konstruksjon, samt drift, vedlikehold, riving, gjenvinning og avfallshåndtering etter endt bruk. For å dokumentere miljøprofilen til byggevarene som inngår i en bygning, benyttes miljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration/EPD). Dette gjelder også for glassfasader.
Mye har endret seg i de siste 60-70 årene etter at aluminium ble tatt i bruk i fasaden. Den største endringen ligger i isoleringsevnen gjennom brutt kuldebro i aluminiumsprofilen, samt glass med høy isoleringsevne. I dag får vi profiler som yter på passivhusnivå, det vil si en u-verdi på 0,8, mens glassene oppnår stadig lavere verdier som nå kan ligge under 0,5 w/m2K. Dette fører til at varmetapet reduseres og bygget bruker mindre energi på oppvarming. Ved å tilføre fasaden mer teknologi, som for eksempel integrasjon av automatiske integrerte persienner, screens eller elektrokromatiske glass, vil bygget kunne reagere på ytre faktorer og skape et bedre klima innendørs ved å unngå blending, samt redusere behov for kjøling. Glassfasader i aluminium har en lang levetid og brytes ikke ned over tid. I tillegg kreves lite energi og karbonutslipp til vedlikehold. Aluminium tåler vær og klima og øker kvaliteten og soliditeten på fasaden.
Selv om en tett fasade hadde resultert i et enda bedre energiregnskap, er glassets funksjon i form av dagslysinnslipp og utsyn faktorer som er vesentlige for menneskets helse og trivsel i bygg. Glassfasader skaper åpenhet, noe mennesket trenger siden vi tilbringer mer enn 90 % av tiden vår innendørs. I Rapporten «10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder» levert av Bygg21 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 belyser et av de ti punktene viktigheten av tilgang til dagslys og utsyn, noe som fremmer helse, trivsel, læring og produktivitet. Gode lysforhold dreier seg om samspillet mellom dagslys og kunstig belysning. Hvis brukeren av bygget har redusert og manglende tilgang på dagslys kan dette skade helsen. Det er også en forskjell mellom utsyn og utsikt. Utsyn er muligheten til å se utover fra en bygning eller lukket område, for å kunne skaffe seg oversikt i omgivelsene. Et bygg som gir utsyn til for eksempel vegetasjon, mot natur og grøntarealer er bedre for helsen enn et bygg som ikke tilbyr dette. Tidligere var det vanskelig å skape store åpninger i bygningsfasaden ved bruk av glass og aluminium. I dag kan aluminiumsprofiler bære større vekt og dermed større glass, noe som åpner for større glassformater i fasaden.
Aluminium opplever den raskest voksende etterspørselen blant alle metaller i verden. De viktigste årsakene er dens lave vekt og styrke. Spesielt er etterspørselen drevet av en transportsektor som må forbedre drivstoffeffektiviteten og redusere energibruken gjennom lettere biler, tog og lastebiler. I tillegg er aluminium nøkkelen til bygninger med null energi, solapplikasjoner og emballasje som bevarer mat og krever mindre energi å transportere. Aluminium krever lite vedlikehold, korroderer ikke under normale forhold og har en lang levetid.
En aluminiumlegering er en blanding av aluminium og ett eller flere metaller. Hydro lager legeringer for å forbedre materialegenskapene for bestemte formål, f.eks. styrke, glans eller formbarhet. De vanligste grunnstoffene som brukes i aluminiumlegeringer, er magnesium, silisium, mangan, sink og kobber. For å lage profiler til vinduer, dører og fasader må man varme opp en aluminiumbarre til 500 °C og føre den gjennom en presse som er formet som den ferdige profilen. Med den rette legeringen og riktig varmebehandling får man utallige anvendelsesmuligheter. [2]
Det er få andre metaller som har en livssyklus som aluminium. Det er korrosjonsbestandig og kan gjenvinnes om og om igjen, noe som kun krever en brøkdel av den energien som brukes for å produsere primæraluminium. Det er dette som gjør aluminium til et utmerket byggemateriale. Det er også slik at omtrent 75 % av alt aluminium som noen gang har blitt produsert, fortsatt er i bruk. Det krever mye energi å skape primæraluminium, men Hydro benytter fornybar kraft og moderne teknologi for å produsere aluminium på renest mulig måte. I 1963 åpnet Sapas morsselskap Hydro sitt første aluminiumverk basert på vannkraft på Karmøy i Rogaland. Dette var også starten på Hydros reise mot å bli verdens ledende selskap på bærekraftig aluminiumproduksjon. I dag driver selskapet mer enn 20 vannkraftverk rundt om i Norge. De leverer rundt 10 TWh ren og fornybar energi i året til sin aluminiumsproduksjon. [3]
Etterspørselen etter resirkulert aluminium i byggemateriale har økt i takt med bevisstheten rundt bærekraft og bygningers fotavtrykk. Hydro er den første aluminiumprodusenten som leverer resirkulert aluminium med førsteklasses kvalitet og sertifisert innhold på minimum 75% resirkulert forbrukerskrap, produktet Hydro CIRCAL. CO2-avtrykket er 75 % mindre enn gjennomsnitt primæraluminium i Europa og nærmere 90 % mindre enn verdensgjennomsnittet. Ved å bruke den mest avanserte sorteringsteknologien i bransjen, kan de levere det høyeste resirkulerte innholdet på markedet. Omsmelting av aluminium til nye anvendelser krever kun 5% av den energien som går med til å produsere primæraluminium. Jo høyere det resirkulerte innholdet er, desto lavere blir karbonavtrykket. Denne produksjonsprosessen er helt sporbar, og produktet er sertifisert av den uavhengige tredjeparten DNV-GL.
Fra 1.desember vil Sapa kunne tilby markedet sin glassfasade Sapa 4150 med Hydro Circal 75R og bidra til å senke karbonavtrykket til bygninger i hele verden.
Hydro REDUXA tilbyr lavkarbonaluminium ved å bruke fornybare energikilder som vannkraft. På denne måten kan Hydro redusere karbonavtrykket per kilo aluminium til mindre enn en fjerdedel av det globale gjennomsnittet. Resultatet er aluminium med et av verdens laveste karbonavtrykk på 4,0 kg CO2 per kg produsert aluminium. Dette er rundt 50 % lavere enn primæraluminium produsert i Europa og nærmere 80 % lavere enn verdensgjennomsnittet. Fra 1. Kvartal 2020 vil Sapa dører 2086 og vinduer 1086 være tilgjengelig for de nordiske, polske og baltiske markedene.
Det finnes ulike metoder og miljøsertifiseringer for å ha et verktøy å følge på veien mot et bærekraftig bygg. Breeam er veldig utbredt i Europa, mens det i andre verdensdeler, spesielt USA og Asia brukes mer LEED og DGNB i Tyskland. BREEAM er ifølge Grønn byggallianse verdens eldste (1990) og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Ved å bruke dette verktøyet får byggematerialene poeng innenfor ulike kategorier og det vil være viktig for utbygger å samle nok poeng for å oppnå den graden innenfor Breeam som er planlagt. Glassfasader kan bidra positivt innenfor ulike kategorier, både når det gjelder leveranse av dokumentasjon, helse og innemiljø, energi og materialer (som kan dokumenteres med blant annet EPDer, ECOProduct etc.)
[1] https://www.standard.no/fagomrader/bygg-anlegg-og-eiendom/barekraftige-byggverk/
[2] https://www.hydro.com/no-NO/om-aluminium/why-aluminium/
[3] https://www.hydro.com/no-NO/om-aluminium/fornybar-kraft-og-aluminium/
